Ute av syne, ute av sinn: Statkraft i Brasil

Statkrafts fornybare energiprosjekter i Brasil legger stort press på natur, klima og lokalbefolkning ifølge ny rapport fra Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG).

– Selv om de fornybare energikildene ikke slipper ut klimagasser, har de store konsekvenser forlivet til folk, miljøet og naturen. Fornybart er ikke det samme som bærekraftig, sier Larissa Avelar, styreleder i LAG Norge.

Rapporten tegner et dilemma hvor bærekraft og ansvarlig næringsliv står sentralt: Verden skriker etter mer fornybar energi for å skape økonomisk vekst og grønn omstilling, men er produksjon av fornybar energi bærekraftig når det ikke tar hensyn til økosystem og retten til lokal- og urbefolkninga?

Er det lettere å overse lokalbefolkningen når de er utenfor Norges grenser?

Motstand mot utbygging av vannkraft og vindkraft i Norge har økt Statkrafts motivasjon til å satse utenlands som i Brasil. Historisk har Norge selv verdsatt offentlig eierskap over energiproduksjonen, men nå bidrar vi til å privatisere sektoren i Brasil. – Nok et prakteksempel på norsk dobbeltmoral, sier Avelar. Videre sier hun: – Det inntrykket vi sitter igjen med er at det ikke er færre konflikter rundt vann- og vindkraft iBrasil enn i Norge. Vi hører bare ikke om dem.

Fra utsida kan energisektoren i Brasil virke som en sektor som fungerer godt for folket, med stort statlig eierskap, og stor andel fornybar energi. Men i lokalsamfunnene finnes de samme konfliktene og dilemmaene som finnes i Norge. Ifølge Avelar er brasilianere er blant de i verden som har dyrest strøm, som betyr at flere av de LAG har snakket med ikke har råd til å betale strømregninga.

Få av de LAG snakker med er imot demningene i seg selv. Verken de som er ramma eller organisasjonen MAB, Bevegelsen for de som er ramma av vannkraftverk. Spørsmålet de stiller er hvordan krafta blir produsert, og for hvem?

Uoppfylte lovnader

De fleste av anleggene Statkraft eier i Brasil var etablert av andre selskaper, slik at for eksempel tvangsflytting av folk og avskoging allerede var gjennomført før Statkraft tok over. Men fratar det Statkraft alt ansvar?

Folk i lokalsamfunnene forteller at da anleggene ble etablert var det mange lovord om hvordan dette ville komme dem til gode: Arbeidsplasser, energi og bedre økonomi. Dette er også noe Statkraft trekker fram som en viktig del av sine prosjekt: “lokalsamfunnet skal ha det bedre enn før de kom”. Men er det blitt slik i virkeligheten?

Noen LAG snakker med har fått en fin eiendom, og føler at livet er bedre enn før. Mange forteller derimot at det er de som sitter igjen med skadene fra prosjektene, mens ressursene og profitten forsvinner ut av regionen. Det er denne historia vi får høre stort sett hvor enn vi reiser.

Et annet eksempel er ved elva Canoas i Curitbanos i Santa Catarina hvor Statkraft tok over et planlagt prosjekt. Når LAG snakker med folk i området har prosjektet stått stille i 12 år i påvente av miljølisens. Noen har solgt jorda si til selskapet mens, andre har venta i påvente av mer informasjon fra Statkraft. Men de fleste sier det er flere år siden de har hørt fra Statkraft til tross for at de har forsøkt å komme i kontakt med dem. Flere har levd flere år i uvisshet om prosjektet kommer til å ramme deres eiendom og at de må flytte. Når LAG tar kontakt med Statkraft svarer de etter noen dager og oppgir at de mest sannsynlig ikke vil gå videre med prosjetket.

Tap av urfolksområder, kultur og levemåte.

–Vi er urfolk, men vi lever ikke som urfolk. I dag er vi tvunget til å leve i en verden som ikke er vår,sier Noeli de Oliveira. Hun er del av ledelsen i et samfunn hvor urfolket er i ferd med å mistekulturen sin på grunn av ødeleggelser fra Statkrafts anlegg Monjolinho og andre demninger påterritoriet deres. Statkraft har tidligere uttalt at de vil holde seg unna regnskogen i Amazonas når de bygger ut anlegg, men anlegg de har kjøpt seg inn i har blant annet bygd demninger i urfolksområder og store deler av den atlantiske regnskogen i Rio Grande do Sul.

–Regnskog og urfolk finnes i hele Brasil. Det at regnskogen og andre sårbare naturtyper ble fjernafør Statkraft tok over drifta, betyr ikke at selskapet er fratatt ansvaret for voldennaturødeleggelsen forårsaker, sier Avelar før hun avslutter:

–I lys av denne rapporten har vi invitert til panelsamtale med Statkraft. Vi ønsker å drøfte hvordanman kan forsikre seg at forholdene avdekket blir rydda opp i og hvordan man kan arbeide for atdet ikke skjer i framtida. Fordi Statkraft er et statlig eid selskap, har vi større forventninger tilansvarlig opptreden. I tillegg retter vi også noe av ansvaret over på eiersiden av selskapet, som harnoe av ansvaret for hvorfor selskapet i det hele tatt er i Brasil. Hvilke metoder har de for å ettergåat norske selskaper i utlandet faktisk opptrer ansvarlig? Og er en videre privatisering avenergisektoren i Brasil, veien å gå?

Om rapporten

Hele rapporten finner du her. I denne rapporten har LAG undersøkt Statkraft sine kraftverk i Brasil, som skaper energi fra fornybare ressurser som vann, vind og sol, og sett på hvordan disse kraftverka påvirker miljø, natur, urfolk og bønder, som lever og har levd med kraftverkene. Statkraft har fått lest rapporten, og har fått kommentere på innholdet i rapporten. Rapporten er skrevet av Vilde Gjerde Lied på oppdrag fra LAG.

Land